fredag 27. mars 2015

Working girl - with curves

... eller altså, det er noe annet. Men jeg er altså i jobb igjen. En liten jobb som passer hverdagen vår nå. Med en særdeles brokete fortid, klarte jeg likevel å finne noe jeg aldri har forsøkt meg på før, og selv om det er helt ferskt, virker det som et godt valg.
Jeg selger klær. Selger klær for tøffe damer med runde former. Siden jeg er i kundegruppen selv, så hevder jeg å ha en egen kompetanse for det. Det koster noen ganger mer enn penger å stå i et prøverom og kle på seg noe man aldri har turt å kle på seg før. For det er nemlig sånn at man kan ha midje, selv om man er stor, å gå ut og inn på de rette stedene.
Jeg vet hvor skoen trykker (eller klærne strammer, om du vil) og jeg digger at det er et godt utvalg man kan boltre seg i.

Jeg får ikke til å stæle bilder fra der jeg Zizzi.no... men kan jo lede oppmerksomheten mot en inmari kul blogg: Girl with curves - henne klarte jeg å stæle bilde fra. Hun er så utrolig velkledd alltid - og utfordrer konvensjonene om "hvordan man kan kle seg" når man er stor. 



tirsdag 24. mars 2015

Konspirasjonsteoretikere og vaksiner

Dette er jo et hett tema om dagen. Med meslingeutbrudd både her og der og en oppblomstring i debatten om vaksiner eller ikke, så kan det engasjere den sløveste.

Nå må jeg bare få si... da jeg vokste opp oppfattet vi ikke at meslinger var farlig. Jeg har selv hatt meslinger og "ikke helt skjønt" hvorfor unger ikke skal ha det. (Bruker meslinger som eksempel, siden det er dette som har vært mest diskutert)

Jeg "stempler" også alle vaksinemotstandere som konspirasjonsteoretikere - siden det er de som skriker høyest og jeg oppfatter at de er i mot fordi de tror at alle sykdommer er stemplet som farlige av legemiddelindustrien osv.

I alle fall, jeg er for vaksine. Jeg stoler på min "indoktrinerte" fastlege og tenker at uansett hvor mange artikler jeg googler og leser (de som er enig med meg selvsagt) så vil ikke det kunne slå en syv års legeutdannelse og en videre allmennspesialisering. Hvis jeg skal slutte å stole på flinke som folk som har lært seg det de driver med, ja, da blir verden slitsom.

Men nå er det en ny tematikk. Revaksinering. Man mener at hvis det er "noen" år siden man ble bør man revaksinere seg. Jeg skal det. Det er en god stund siden jeg var barn - og hadde meslinger, i og for seg.

Det vaksinemotstanderne nå krever (faktisk) er for det første, at alle som er for vaksiner skal revaksinere seg. Stå for det du mener liksom. Så, når du har gjort dette, skal du legge ut bilde av vaksinasjonskortet ditt på Facebook, som bevis. Bevis for at du gjør det du sier. Jeg viklet meg inn i en diskusjon om dette. For hvis jeg revaksinerer meg, så gjør jeg det. Jeg har ingen forpliktelse overfor fremmede mennesker som skal se på dette.
Han ene fyren gikk til og med inn på profilen min og hentet ut argumenter fra tidligere arbeidsgiver og hevdet at det var meget betenkelig at siden jeg hadde jobbet der, så kunne jeg ikke være mot bevis. Jeg tilbød å legge ut resultater fra siste gyn-besøk... siden andres personlige helseopplysninger skal være allemannseie. Ikke populært.

Så, husk dette - hvis du mener at vaksinasjon - og revaksinasjon - ikke er en privatsak, som så mange, så holder ikke det. Du har en haug med folk som ikke mener det som du skal gi bevis. En slags truth or dear-greie.
Har du hørt på maken?

Skal du revaksinere deg? 

lørdag 14. mars 2015

Å høre på radio i bilen og Nansen

Vi har radioen i bilen stort sett på P3. Det passer både mor og far og barn.
Forleden kveld var jeg kk vi og poden på shoppingtur etter middag og radioen sto på. Vi var så heldige at vi akkurat rakk Juntafil. Som ig og for seg er ok, mye bra musikk og jeg innbiller meg at temaene går niåringen i baksetet hus forbi.
Denne kvelden skulle det handle om kjærlighetsbrev. Og Junatfil er Juntafil, det legges ikke mye mellom. Introduksjonen var utdrag fra et av Fridtjof Nansens kjærlighetsbrev. Jeg er ikke veldig bluferdig, men ble plutselig veldig oppmerksom på tween-en i baksetet da de høyt og tydelig leste:

Og jeg tar deg i armene mine, kysser deg vilt, mine lår drar knærne dine fra hverandre, de kommer inn mellom dine lår, blir sødmefullt sammenholdt av dem, jeg trykker dem voldsomt, jeg glir inn i skjødet ditt, inn mellom disse deilige leppene, inn i det skjelvende kjærlighetskjødet, dypt, dypt inn i deg, jeg drukner i deg, smelter inn i deg som om vi blir til ett; det er som om våre hele liv, våre sjeler, våre tanker, våre drømmer, våre kropper er fullt ut konsentrert om våre kjærlighetsorgasmer, og alt annet forsvinner, er glemt, og du og jeg er ikke mer, vi er ett, i en annen verden.
FRIDTJOF NANSEN I BREV TIL BRENDA UELAND






En liten råtass...
Jeg forsøkte å legge ut nakenbildene av mannen, naturligvis gjorde jeg det.
Men de lar seg ikke stæle... 















torsdag 12. mars 2015

En gang vil han kanskje se...


... at mamma og pappa var her og gjorde det vi kunne.

Det er nå engang slik at å ha et barn med spesielle behov, krever endel ekstra arbeid, og tilrettelegging og dette skjer naturligvis i kontortiden til alle involverte instanser. At jeg ikke kan jobbe som jeg vil og familien dermed går ned i inntekt, at tid, tanker og ikke minst følelser sluker hverdagen, det er sånn det bare er.

Det er ikke noe offer. Det er barnet vårt, jeg og vi gjør det som trengs. Jeg forventer ingen takk. Ikke en gang et kaffekrus med "Verdens beste mamma". Men jeg håper en dag, når ungen er større, voksen, vil tenke tilbake på disse årene og tenke at vi i hvert fall var der for ham. I alle konflikter hvor det ble skreket og hatet... vi var der og gjorde vårt beste. Jeg håper han vil se det. Det er fint hvis han ikke ser en mamma som "bare var hjemme". Håper han en dag forstår hvorfor, jeg sluttet i full jobb og var her. Jeg håper han vil huske at vi satt timesvis sammen med lekser han ikke ville gjøre fordi de er teite. At han husker hvor fint det er å bli kjørt til skolen når alle andre går - siden mamma har måttet gi seg på det og heller lette trøkket de dagene det er så vanskelig å gå på skolen. At han husker at mamma lærte ham noen skikkelige kraftuttrykk som han kunne ta igjen med når han ble plaget og til og med sa oss enige i at noen unger er skittunger.
At jeg var her for ham og familien. 

tirsdag 10. mars 2015

Siden sist...

Med tre personer i huset, svinger forkjølelse og luftveisinfeksjoner fra den ene til den andre. Vi klarte til og med et par runder på et par. Da hoper klesvasken seg opp og humøret siver sakte ut dørsprekkene, kan jeg love.

Foto: NHI

Vi kom oss gjennom vinterferien og uken etter med periodevise diskusjoner om tv-er og skjermer og sånn. Mor klarte å holde seg noenlunde på trening. Under hostende tvil. 

Nå er i hvert fall far på jobb igjen, ungen er på skolen... og mor er i gang med diverse møter og aktiviteter på vegne av sønnen. 

Men det er hyggelige dager også. Som super korpskid har det i helgen vært Distriktsmesterskap, de har spilt og ledd og løpt rundt, fått en fin pris og medalje - som seg hør og bør. En sprudlende hornspiller som ble veldig sliten og trøtt av en innholdsrik helg er fint å se på for mor og far.




Og for å være helt ærlig når det gjelder mor... med pt som er sykemeldt og sesong 3 av House of cards er ute... sukk... alltid rom for forbedring.


søndag 1. mars 2015

Søndagsfrokost - alene

Når guttungen ser søppel på tv og far sover ut VM-rusen før kraftanstrengelsen femmila er, da spiser mor søndagsfrokost alene. Hyggelig og fredelig det også.